Vårt ferieparadis på Brattengsetra

Vinterstemning på Brattengsetra

Det er mye jeg vil skrive om når det gjelder hytta vår,tømmerstuggua,stabburet og hvordan slekta mi havnet oppi der,så nedenfor kommer litt historie og fakta om setrene.Trykk på hyttebilder i margen,for å se flere hyttebilder.Til høyre er stabburet,som fungerer som gjestehytte.

Peiskos i Engomsstuggua

Peder er veldig gla i å være på hytta!Her kan han vandre rundt og gjøre alt han har lyst til,uten at noen maser på han,og at alt er farlig.Og han liker seg da hestene,hundene og kattene er med.Ofte er sauen på besøk også.Ellers liker han også å være med for å sjekke saltsteiner og lage elgposter!Han ser ofte både bjørn og gaupe sier`n...

Brattengsetras-historie

     Jeg tenkte å skrive litt om Brattengsetra hvor vi altså har hytte 4 generasjoner,bestemor Karen,mor og far,Peder og jeg,hver for oss,rundt på den gamle setervollen.Det grunnleggende har jeg blitt fortalt av oldefar Kristian Bakke,og bestemor Karen Tomter(Bakke).Men jeg har også tatt i bruk boka-sæterbruket i tverrdalene,av Frank Solbakken.
      Ifølge matrikkelen for 1669 hadde Bratteng sæter,som også bekreftes i tingboka samme året.Bratteng betalte 1 riksdaler i årlig leie til Hasli og Ringsrud mot å ha bruksretten på livstid.Beliggenheten er litt usikkert så tidlig,da også Haslisetra nevnes,og Bratteng hadde også seter på Fjelloa i Torpa.
       I 1723 hadde de hvertfall 2 hester,12 krøtter,16 sauer og 8 geiter.Og i 1735 vet man at det var seterhus der setra vår er i dag.
       Så fortalte oldefar at i 1913 kjøpte Johannes Jensen Bekkesveen setra,og brukte den frem til 1924.Da kjøpte Henrik Bakke(min tippoldefar)setra sammen med Anton Haugen og Hans Volden.Sistnevnte trakk seg ut,og Henrik og Anton delte resten i 2.
       Etterhvert tok oldefar over drifta,og drev setra hver sommer sammen med oldemor Jenny og dattera Karen(altså bestemor)frem til1947.Det var opptil 20 dyr på setra,for de tok også inn dyr fra andre bruk,mot betaling.Prisene lå på 5 kr pr kalv og 17 kr pr ku for en hel sommer.Griser og høner var også med.Og det var ofte store hestefølger innom for å få salt.
       Det var 2 fjøs med plass til 20 dyr i hvert fjøs,og en hovedbygning(størhuset)på 82 m2.Dette størhuset ble solgt 1970 til Asbjørn Haslie,og eies i dag av sønnen Svein E Haslie,med litt jord rundt.Og i 1979 fikk mor og far hyttetomt i kanten på volden,og satte opp hytte der i løpet av 2-3 år.Dette husker jeg veldig godt,og det var stor stas og være der hele sommeren,vinterferien,og påska.
       Og det skal sies at denne hytta ble satt opp litt på dugnad,og mye egeninnsats!Husker far bar 40kg sementsekker oppover stien fra Hågåslettet,på ryggen,som er et par kilometer motbakke.Og en kveld dro far og pål et aggregat på 100kg på kjelke i snøen innover helt fra Haslisetra!Det ble sen kveld,og månen kom opp og lyste vei for oss,der jeg spurtet foran på ski, 5 år gammel.Da hadde jeg stoppet opp,snudd meg og sagt at det måtte være moro for Pål å få være med så langt til skogs,han som var bygutt!
       Så i 94-95 kjøpte bestemor og bestefar ei laftehytte av Per Kristen,som de ville sette opp nederst på volden.Desverre ble bestefar syk,og fikk aldri oppleve denne hytta ordentlig ferdig.Men bestemor er der så ofte hun bare greier.Det er nok hele livet hennes,der hvor hun bodde på setra i 40 somrer.
       I 95-96 fikk jeg kjøpt størhuset nede på Engumsetra.(400m lenger sør)Dette er et gammelt tømmerhus,som var i ferd med å falle ned,så vi fikk reddet det i siste liten.Etter at denne ble merket,revet,og flyttet opp,ble dette i løpet av en 3-4 år til ei trivelig hytte med virkelig sjel i tømmerveggene.Her har det bodd seterfolk,tømmerhuggere,elg og bjønnjegere,og ser man på innskripsjonene på veggene,har det vært folk her sia tidlig på 1700-tallet.. Denne stuggua fra Engumsetra og resten av historien fra denne nabosetra,kommer i et eget avsnitt under.
       I år 99 fikk jeg kjøpt et 2 etg stabbur,med fine utskjæringer,som jeg ville sette opp som anneks.Så i løpet av et par år ble denne reist og innredet i begge etasjer.Selv om jeg brukte hver eneste sommer på arbeid og ofte lange kvelder her oppe sammen foreldrene mine,så angrer jeg ikke et sekund på dette.Her oppe koser jeg meg virkelig,og spesielt når hesta og hundene er med hele sommerferien,og i elgjakta er jeg her i 20-30 døgn og bare lever livet.
       Nå i skrivende stund(08.02.11)har jeg igjen store planer med å søke om å få sette opp 2 tømmerstuer til,som jeg har fått tak.Den ene som påbygg og den andre som stall og uthus.Det blir spennende denne sommeren..så fortsettelse følger!     
     

Engomsetras-historie

      I bakgrunnen på bildet ser man størhuset(midterste huset) nede på Engomsetra før jeg plukket det ned og flyttet det opp til Brattengsetra i 1999.Denne setra ligger koslig til i solhellinga,og er veldig gammel,og med mye historie rundt seg.Husene til høyre og venstre hører nedre Engum til,mens det midterste altså hørte Øvre Engum til.
      Setra ble oppbygd ca.1725 ifølge vitneutsagn om Drogsetsetra.Torger Johannesen brukte gården Øvre Engum fra 1860 og utover,og flere av døtrene hans lå på setra med dyra.En sommer de lå her,kom det en bjørn helt inntil veggen.Den sto og snuste på veggen og blåste i nesen så jentene ble redde for at den skulle slå inn døra!Men etter en stund ruslet den til skogs igjen.Da løp en av jentene til bygds etter en bjønneskytter,men fant den ikke igjen.Det er flere bjørnehistorier fra Engomsetra,som jeg skal skrive om under jaktsidene. 
     Etterhvert ble Mari Engum budeie her etter sine søstre.Hun var en spesiell budeie,gjestfri og populær for folk som var ute i forskjellige ærender i åsen.Og det gikk gjetord om hennes lokkeferdigheter etter dyra sine.Ellers hadde hun mye hjelp av broren Jehans Engum.Han hadde langt skjegg,og det står flere historier om han i seterboka.Mari og Jehans drev setra fra 1890 til 1942.Sæterlykkja var på ca 10 mål.Fra 1950-65 ble beitet leid bort som bukkebeite til Snertingdal sauavlslag.
     I 95-96  kjøpte vi størhuset av Nils Otto Udahl,som da var arving,og eide setra.Den er på 42m2,og vi merket,plukket ned,kjørte og stablet det oppe på Brattengsetra.Iløpet av 4-5 år og mye svette og slit,ble det til ei trivelig seterstue,med en spesiell sjel og historie i veggene.Det er en helt spesiell opplevelse og sitte foran peisen på mørke høstkvelder,og tenke på seterfolket,tømmerhuggerne eller bjønnjegerne som har losjert her i snart 300 år..om bjønnen som ville inn,eller da de så huldra ute på vollen.
     Jeg er gla jeg tok vare på denne stua før den raste ned,og fører dermed en viktig del av historien videre.Og nå som jeg har brukt den i ca 15 år,har jeg funnet ut at jeg vil sette ei stue nesten inntil,som jeg kan bruke som soverom og diverse.Det viktigste er at den blir i samme stil som det gamle.Bilder av stua finner du under hyttebilder,og flere kommer.
        

Flyfoto over Brattengsetra

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

07.07 | 22:04
SKI-BESTEFAR-OLDEFAR har mottatt 1
25.12 | 12:36
GAMLE SKIBILDER har mottatt 1
25.12 | 12:36
GAMLE SKIBILDER har mottatt 1
10.04 | 19:42
HAREHUNDENE har mottatt 1
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE